Den enkleste og billigste måten å merke klær på er med en permanent blekkvaskemarkør eller fargerik stoffmarkør. Det uutslettelige blekket varer gjennom mange turer gjennom vaskemaskinen og er raskt å bruke. Ulempen er at blekket kan blø gjennom stoffet til utsiden av et plagg. Og når den først gjør det, er flekken permanent.
Hvis du bruker en tusj, skriv alltid eierens navn på stellelappen eller en innvendig søm. Beskytt utsiden av plagget ved å legge litt papp under etikettområdet for å fange opp eventuelt blødende blekk.
En annen ulempe med å bruke en permanent markør er at du også kan ha noen ulykkelige hånd-me-ned-mottakere hvis et eldre søskens navn står på skjorten. Et godt forslag er å kun bruke familiens etternavn. Det bør også bemerkes at de fleste gjenstander som er merket med uutslettelig blekk ikke aksepteres av forsendelsesbutikker for videresalg og kan ikke brukes av veldedige organisasjoner som distribuerer brukte klær siden navnet er synlig.
Klesvaskstempler
Tilpassede selvstempler kan kjøpes for å merke klær. Igjen, de er raske og enkle å bruke og har de samme begrensningene som en permanent blekkvaskemarkør. Blekket kan blø gjennom stoffet og er umulig å fjerne.
Påstrykningsetiketter
Mange stoffbutikker og nettsteder, som Ikastetikett.no, selger vanlige eller tilpassede påstrykningsetiketter. De vanlige etikettene kan personliggjøres med en permanent blekkmarkør. Disse er praktiske, ikke for dyre, og vil vanligvis vare gjennom plaggets levetid. Og hvis plagget blir overlevert, kan en ny etikett strykes over den siste.
Ulempen med etikettene er at de vanligvis er vanskelige å fjerne og kan skade stoffet på plagget hvis du trekker for hardt. Noen brukere finner dem også skrapete hvis de plasseres nær halsen.
Du kan lage dine egne påstrykningsetiketter ved å bruke kyperstape, en tøymarkør og noe smeltbart vev. Dette er en spesielt nyttig gjør-det-selv for å vite om barnet ditt har behov for etiketter på deg i siste liten.